I alle de religionene som finnes i verden, er det forskjellige retninger innenfor hver av disse religionene. Og islam er ingen unntak, men hva er det forskjellige retningene, og hva var grunnen til at disse retningene ble ”skapt”?
Da må vi dra helt tilbake til året 632, da profeten Muhammed døde etter et kort sykeleie. Dette førte til at det ikke ville komme flere åpenbaringer og rettledninger direkte fra Allah, det muslimiske samfunnet hadde plutselig mistet sin profet, leder, venn, veileder og rådgiver. Ingen visste hva de skulle gjøre. Så en kveld møttes profetens nærmeste venner og slektninger for å diskutere hvem som skulle etterfølge profeten som leder for det muslimske samfunnet. Da Muhammed døde oppstod det altså et problem, med tanke på hvem som skulle ta over lederskapet. Dette ble også grunnen til den store delingen av Islam. Mens noen mente at Ali, som var Muhammads nærmeste slektning, skulle være profetens etterfølger. Og andre mente at man må bruke hode og komme fram til en person som er best egnet for denne jobbe, disse mente at denne personen nemlig skulle være Abu Bakr – profetens nære venn.
Så la oss gå dypere inn i disse forskjellige retningene:
Den første og største retningen innenfor islam er sunnimuslimene, det er disse som brukte hode, og som kom frem til den personen som var best egnet til å bli profetens etterfølger var profetens venn, Abu Bakr. Sunni vil si de som følger sedvanen, og om lag 85 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Denne trosretningen er ikke blitt delt opp i nye retninger igjen på grunn av en metode som ble utviklet på 800-tallet, men er delt inn i flere riker og dynastier. Denne metoden går ut på at man skal utforme islams lære og tro fra fire kilder; koranen, Profeten Muhammeds sunne, enighet og analogi. Så med andre ord regnes Koranen som evig og uskapt, Muhammeds sunna er forpliktende for muslimer og man skal være sikker på hva profeten hadde gjort og sagt. Enighet blant de troende om en sak, skal kunne regnes som en garanti for at man kjent Allahs vilje. Analogi vil si at når det oppsto nye problemstillinger, skulle man prøve å løse disse i analogi med etablert lære.
Det finnes også fire ulike lovskoler – skoleretninger med andre ord, innen sunni-islam. Disse lovskolene kalles for Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen – alle disse fire retningene arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske loven, sharia. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, salafismen. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine tradisjoner.
Den andre trosretningen innenfor islam er sjiamuslimene, disse mente at etterfølgeren til profeten skulle være en som delte blodsånd med profeten, en annen skulle ikke være mulig. De mente at profetens fetter og hans svigersønn, Ali, skulle være hams etterfølger. Om lag 15 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Sjiamuslimene er splittet opp i flere retninger, en viktig grunn til dette var at man ikke ble enige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenigheter om hva som var forgjengerens siste vilje.
Flest tilhengere har den såkalte tolver-retningen , også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali. Den tolvte av dem, Muhammed al-Mahdi, viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-retningen venter på at han skal tre fram på ny som mahdi, «den som er rettledet av Gud». På 1500-tallet tok safavidene , som var tilhengere av tolver-retningen, makta i Persia (dagens Iran), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden.
Den andre retningen innenfor sjia-islam er sjuer-retningen, denne retningen ble opprett på grunn av spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Sjuer-retningen mener det er Ismail og kalles derfor også ismaili. Denne retningen mener at en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
Sjiamuslimene har også egne høytider, og den viktigste er Ashura. Da minnes sjiamuslimene slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen.
Den tredje og siste trosretningen innenfor islam kalles sufisme, denne retningen oppstod som en reaksjon mot alt fokuset på å formulere den rette læren og de rette lærebestemmelsene. Sufiene mener at religion først og fremst handler om menneskers indre forhold til guddommen, og de legger dermed hovedverken på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. De har da utviklet ulike former for meditasjon(dans, musikk og sang) som skal bringe dem i dirkete kontakt med Allah, og forene dem med ham, de mediterer gjerne over ett eller flere av Allahs 99 navn. Siden sufismene mente at deres meditasjon skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, ble de anklaget for blasfemi. Men verden har forandret seg gjennom årene, og nå er sufismen like akseptert som sunni-islam og sjia-islam.
Da må vi dra helt tilbake til året 632, da profeten Muhammed døde etter et kort sykeleie. Dette førte til at det ikke ville komme flere åpenbaringer og rettledninger direkte fra Allah, det muslimiske samfunnet hadde plutselig mistet sin profet, leder, venn, veileder og rådgiver. Ingen visste hva de skulle gjøre. Så en kveld møttes profetens nærmeste venner og slektninger for å diskutere hvem som skulle etterfølge profeten som leder for det muslimske samfunnet. Da Muhammed døde oppstod det altså et problem, med tanke på hvem som skulle ta over lederskapet. Dette ble også grunnen til den store delingen av Islam. Mens noen mente at Ali, som var Muhammads nærmeste slektning, skulle være profetens etterfølger. Og andre mente at man må bruke hode og komme fram til en person som er best egnet for denne jobbe, disse mente at denne personen nemlig skulle være Abu Bakr – profetens nære venn.
Så la oss gå dypere inn i disse forskjellige retningene:
Den første og største retningen innenfor islam er sunnimuslimene, det er disse som brukte hode, og som kom frem til den personen som var best egnet til å bli profetens etterfølger var profetens venn, Abu Bakr. Sunni vil si de som følger sedvanen, og om lag 85 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Denne trosretningen er ikke blitt delt opp i nye retninger igjen på grunn av en metode som ble utviklet på 800-tallet, men er delt inn i flere riker og dynastier. Denne metoden går ut på at man skal utforme islams lære og tro fra fire kilder; koranen, Profeten Muhammeds sunne, enighet og analogi. Så med andre ord regnes Koranen som evig og uskapt, Muhammeds sunna er forpliktende for muslimer og man skal være sikker på hva profeten hadde gjort og sagt. Enighet blant de troende om en sak, skal kunne regnes som en garanti for at man kjent Allahs vilje. Analogi vil si at når det oppsto nye problemstillinger, skulle man prøve å løse disse i analogi med etablert lære.
Det finnes også fire ulike lovskoler – skoleretninger med andre ord, innen sunni-islam. Disse lovskolene kalles for Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen – alle disse fire retningene arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske loven, sharia. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, salafismen. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine tradisjoner.
Den andre trosretningen innenfor islam er sjiamuslimene, disse mente at etterfølgeren til profeten skulle være en som delte blodsånd med profeten, en annen skulle ikke være mulig. De mente at profetens fetter og hans svigersønn, Ali, skulle være hams etterfølger. Om lag 15 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Sjiamuslimene er splittet opp i flere retninger, en viktig grunn til dette var at man ikke ble enige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenigheter om hva som var forgjengerens siste vilje.
Flest tilhengere har den såkalte tolver-retningen , også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali. Den tolvte av dem, Muhammed al-Mahdi, viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-retningen venter på at han skal tre fram på ny som mahdi, «den som er rettledet av Gud». På 1500-tallet tok safavidene , som var tilhengere av tolver-retningen, makta i Persia (dagens Iran), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden.
Den andre retningen innenfor sjia-islam er sjuer-retningen, denne retningen ble opprett på grunn av spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Sjuer-retningen mener det er Ismail og kalles derfor også ismaili. Denne retningen mener at en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.
Sjiamuslimene har også egne høytider, og den viktigste er Ashura. Da minnes sjiamuslimene slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen.
Den tredje og siste trosretningen innenfor islam kalles sufisme, denne retningen oppstod som en reaksjon mot alt fokuset på å formulere den rette læren og de rette lærebestemmelsene. Sufiene mener at religion først og fremst handler om menneskers indre forhold til guddommen, og de legger dermed hovedverken på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. De har da utviklet ulike former for meditasjon(dans, musikk og sang) som skal bringe dem i dirkete kontakt med Allah, og forene dem med ham, de mediterer gjerne over ett eller flere av Allahs 99 navn. Siden sufismene mente at deres meditasjon skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, ble de anklaget for blasfemi. Men verden har forandret seg gjennom årene, og nå er sufismen like akseptert som sunni-islam og sjia-islam.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar