FERDIG

Endelig er jeg ferdig med bloggen:o)

Avslutter med en julesang og ønsker alle sammen god jul og godt nytt år!

Etisk valgsituasjon

Jeg har gått rundt i en uke nå og tenkt på hva jeg skal ta som en etisk valgsituasjon som jeg synes er vanskelig. Jeg kunne like godt ha tatt seksualitet, og alkohol, men jeg følte at det da ville bli et alt for personlig etisk valgsituasjon som jeg synes er vanskelig. Så jeg bestemte at jeg skulle ta aktiv dødshjelp, grunnen til dette valgte da er at jeg er for aktiv dødshjelp, men det jeg tror på tillater ikke at et menneske skal ta livet av seg. Dette er da en etisk situasjon som jeg synes er kjempe vanskelig.

Aktiv dødshjelp(eutanasi) vil si at en lege gir en dødbringende sprøyte til en pasient som ligger ved døden, og som har bedt om aktiv dødshjelp.

Så hvis jeg om noen år hevner i en situasjon der jeg helst ikke vil leve og har mulighet til å ta aktiv dødshjelp, må jeg da tenke på de konsekvensene jeg for på grunn av det jeg tror på.

Så la meg tenke meg dette:

Jeg er i 40-årene, og oppdaget at jeg har kreft i brystet og at kreften har spred seg til hele kroppen, og det finnes ikke en eneste liten mulighet for at jeg kommer til å leve. Legen sier at jeg har 6 måneder å leve. Den tanken at jeg må ligge på sykehuset i 6 måneder og lide av smerte, og samtidig se at mine nærmeste også lider, vil jeg ikke oppleve.

Så det å la en person som ligger for døden i smerter og lidelse kan det være barmhjertighet å utføre aktiv dødshjelp, dette vil da være en mulighet til å få en verdig avslutning, det å kunne ta en skikkelig avskjed med dine nærmeste, og så være ferdig med det.

Men hvem skal utføre aktiv dødshjelp? Legene? Men leger skal redde liv, ikke ta liv. Dør pasienten, så dør pasienten, men jobben til legen skal uansett være å gjøre sitt ytterste for at livet skal reddes. Og hva har legene å si selv? Bør de være i stand til å nekte å utføre aktiv dødshjelp? Hva med deres føleleser etter å ha tatt et liv? Skal de gå rundt på jobben, og tenke at akkurat noen vil de bli bedt om å ta livet av en annen person. Jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg synes det er rett at mennesker skal få mulighet til å bestemme over sitt eget liv selv, og dermed også over sin egen død. Hvorfor skal et menneske som ønsker å dø bli tvunget til å leve et liv det ikke ønsker? Men de personene, da mener jeg legene, som skal utføre dette bør bestemme selv om de vil gjøre det eller ikke gjøre det.

For min del ville det å velge aktiv dødshjelp kjempelett hvis jeg hadde store smerter, og det ikke fantes noen mulighet for at jeg kunne lev. Men jeg må tenke på familien min, de er jo muslimer, det er jeg også, kommer de til å godta dette? Hvordan vil de reagere på dette? Vil de la meg gjøre det, eller kommer de til og fraråder meg det? Jeg synes det er rett at mennesker skal få mulighet til å bestemme over sitt eget liv selv, og dermed også over sin egen død. Hvorfor skal et menneske som ønsker å dø bli tvunget til å leve et liv det ikke ønsker? Kommer jeg da til å bli tvunget til å leve 6 måneder med store smerter?

Jeg hadde ikke valgt aktiv dødshjelp hvis jeg visste at det fantes et bite lite sjanse for at jeg kunne bli frisk igjen, men hvis jeg visste at det ikke fantes noen mulighet for det, så hvorfor leve? Hvorfor skal jeg utsette mine nærmeste for det jeg skal gå gjennom i 6 hele måneder, er det ikke nok at jeg må lide, hvorfor skal de også gjøre det? Jeg vil først og fremst velge aktiv dødshjelp på grunn av mine nærmeste. Jeg vil ikke at de skal lide i hele 6 måneder, og gå rundt å være redde at de ikke for tatt farvel med meg, fordi de må gjøre et eller annet. De skal ikke bli nøde til å gå rundt å tenke at nå er hun dø, og jeg fikk ikke tatt farvel.

Konklusjonen min er at mennesker med ikke noen muligheter til kunne leve bør få hjelp til å dø. Fordi man ikke trenger å ligge i sengen å vente på døden med store smerter, man trenger heler ikke å utsette sine nærmeste for den samme smerten. Nesten ingen vil at deres nærmeste skal få lide. Selv om det man tror på ikke tillater aktiv dødshjelp, bør det være tillat når det er snakk om store smerter. Nå har jeg ikke vært i noen sånn situasjon, så jeg vet ikke helt. Nå vet jeg at jeg ville ha tatt i bruk aktiv dødshjelp, men jeg vet ikke hva jeg vil gjøre hvis jeg hevner i en slik situasjon. vi bør også ta hensyn til legen/de som skal utføre dette. Vil de ikke gjøre det bør de ha mulighet til å kunne si nei til det.

Teksttolkning

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Teksten kan høre hjemme i alle religioner, alle barn i verden vil bli hentet fra barnehagen/skolen, alle venter på at noen skal hente dem, og gleder seg når den personen endelig er kommet. Diktet ”Hentet” er skrevet av Johan Grip, og er hentet fra samlingen Enkle dikt fra 2003. Johan Grip er en norsk forfatter, dette vil si at diktet er av norsk opprinnelse. Grip har formert diktet etter det norske samfunnet, det at alle barn i barnehagen blir hentet av noen på slutten av dagen, og at ene vær barn blir glad for det, er kjent fra det norske samfunnet. Så diktet former en helt vanlig dag for de som blir hentet fra barnehagen i Norge.

Diktet er da delt opp i 11 strofer på to og to linjer, med unntak av den siste som består av en linje, i begynnelsen av diktet er det Sunniva som er den viktigste personen, hun blir hentet fra barnehagen, deretter skifter diktet mening. Jeg-personen i diktet vil være Sunniva, han vil være den personen som blir hentet fra barnehagen, og være fylt av kjærlighet, han vil ikke tenke på at noen ikke vil hente han. Han vil slutte med alt det han holder på med og løpe mot porten, fordi han er hentet, sånn vil jeg-personen føle det. Sunniva er et barn som er fylt med kjærligheten, og som har foreldre som passer godt på henne, og som henter henne fra barnehagen når dagen er slutt, så meningen med diktet er at alle barn, ikke bare i Norge men i hele verden, vil føle at de har noen som tenker på dem. De vil føle at noen henter dem når dagen er over, og at de kan vise og fortelle dem hva de har gjort gjennom dagen og hva de har klart. Sunniva er symbolet på dette. Ingen barn trenger å tenke på at noen aldri vil hente dem, de vil bare leke, og tenke at noen er glade i dem og er ved porten på slutten av dagen.

Budskapet i diktet er at noen barn har gleden av å bli hentet fra barnehagen, mens andre ikke. Alle barn skal føle seg trygge, og fylt med kjærlighet, og skal bli hentet når de skal det. Men dessverre er det alltid noen som ikke er trygge, og som tenker gjennom hele dagen i barnehagen om noen i det hele tatt vil stå ved porten for å hente dem når dagen er over. Noen blir glemt, og andre er rett for dem som venter hjemme. Det er ikke alle barn i Norge som har det like bra hjemme, kanskje jeg-personen er rett for det som venter hjemme, kanskje han ikke vil hjem i det hele tatt, fordi hjemme finnes ikke. Ikke alle barn har gode foreldre og et godt liv som Sunniva. Samfunnet vi lever i nå er er meget vanskelig, alle skal jobbe og å råd til å forsørge seg og familien, så de fleste foreldre jobber, og har ikke tid til barna sine, og at de har så vid til til å hente dem fra barnehagen. De fleste foreldre tenker seg at barna deres trenger merke klær og sånne ting, og at de må jobbe masse for å ha råd til dette. De glemmer at barna også trenger deres kjærlighet, og at det å bli hentet fra barnehagen er noe kjempestort for et lite barn.

Mennesker i Norge er ikke så flinke til å ta vare på hverandre, vi tenker at det å ha finne ting er det enste som er viktigst. De fleste glemmer at deres kjærlighet er mye viktigere enn det å ha en bukse som koster 1000 kroner. Barn vil ikke ha dyre klær og sånne ting, de vil at deres foreldre ikke skal glemme dem, og hente dem på slutten av dagen fra barnehagen. I dag kan teksten tolkes som at jeg-personen vil slippe alt det han har i hendene, og bare løpe mot porten, for der venter nemlig noen som er glade i han, og som har kommet for å hente han.

Samfunnet har forandret seg mye i det siste, vi mennesker har knapt tid til å se hverandre. Vi glemmer hverandre, og jeg vil bare si at når du har mulighet til å hente noen fra et sted eller bare si til noen at du tenker på den personen, og er glad i persone, så ikke la muligheten løpe i fra deg. For vi trenger nemlig å ta vare mere på hverandre.

Only Hope - Switchfoot

En av de beste sangene jeg vet om.

Bildetolkning

Siden det er ukjent hvem som har lagt og når bilde ble lagt, må man bruke sine egne kunnskaper til å skjønne hva slags mening maleriet skal gi. Ut fra bilde så vil jeg tror at den viser til kristendommen, og mannen på bilde er Jesus. Mannen på bilde holder et gevær i hånda så jeg vil tro at det vil si at han har makt som kristen. Siden han holder et gevær så ville jeg tro at opprinnelig så er bilde fra den perioden da folk ble tvunget til å bli kristne, eller så risikerte de live sitt hvis de ikke ville bli det.

Jeg ser en mann, Jesus vil jeg tro, som har på seg en hvit kjole med brun kappe(?) over halve seg. Det eller annet lys skinner mot han, sånn at man ser han tydeligere. Han har langt brunt hår, og holder et gevær i hånda si, sitter på noen steiner. Bak han så ser man solnedgangen, skog, fjell og vann(?). Han sitter ganske rolig, og holder blikket sitt mot høyre. Han ser på noe, eller er på vakt for noe.

Symbolet i bildet kan være at vi har noe å gjøre med et vidunder person, nemlig Jesus. Men hva skal geværet forestille egentlig? Er det et symbol på at vi mennesker gjennom tidene har prøvd å skade hverandre på all slags måter som finnes, eller er det et symbol på at vi må beskytte oss mot våres fiender? Vi mennesker har gjennom tidene tolket religionene på mange forskjelle måter, bare for å skade hverandre, kanskje bilde vil si oss at vold aldri har bedret en situasjon, og at vi burde slutte med å tolke religioner på våres måter.

Maleren har brukt både mørke og lyse farger. På den ene delen av bilde har maleren brukt lyse farge som gjør at mannen(Jesus) blir mer synlig. Sola fra venstre hjørnet treffer han rett i ansiktet, og det er det første man fokuserer på når man ser bildet. Den andre delen der han holder geværet har maleren brukt mørke farger, sånn at man ikke ser geværet helt nøye. Fargene glir over i hverandre. Måten maleren har brukt fargene på gjør ansiktet til mannen det første man fokuserer på.

Det er vanskelig å si helt samlet hva budskapet i bilde er. Mannen er jo Jesus, så budskapet kan jo være makt og rettferdighet. Siden Jesus er så viktig i kristendommen, og det at han holder et gevær, kan jo tolkes som om at vi, kristne, har kjempet for religionen vår og skal gjøre det alltid. Men siden geværet er nesten gjemt i bildet ved bruk av mørke fager, kan jo bety: "Ja vi må kjempe for å holde kristendommen i livet, men ikke gjennom vold. Fortell folk hva kristendommen vil si, og la dem bestemme selv." Religion kommer alltid til å være en del av hos mennesker, så hvis vi ikke har samme religion, må man respektere det, og ikke bruke vold for å få personen til å tro på det samme som deg. Vold løser aldri noen konflikter, ikke religiøse konflikter engang. Det har aldri vært riktig å bruke vold for å oppnå noe, eller ikke respektere andre mennesker fordi de ikke er helt som deg, vil jeg tro er budskapet i bilde.

Det som gjorde størst inntrykk ved hinduismen

Det som gjorde mest inntrykk på meg ved hinduismen må jeg si deres syn på andre religioner. Andre religioner blir sett på som andre veier mot det samme målet. Med andre utgangspunkt og andre veivalg kan de få forskjellige særpreg, men kjernen er den samme. Et kjent hinduisk utsagn lyder slikt: ”Vannet i brønnen er det samme, men det har forskjellige navn på ulike språk”.

Grunne til at dette gjorde mest inntrykk på meg, er fordi dette er jo sant. Det finnes mange forskjellige religioner rundt i verden, og alle sier at deres religion er den som er mer riktig enn den andre. De fleste av oss har aldri tenkt på det at vi kjemper mot det samme målet gjennom våres tro. Selv om en person er muslim, kristen eller hindu så vil denne personen det samme med å tro på noe. Alle vil ha et godt liv når de går bort, og de vil at deres nærmeste skal ha det bra.

Synet deres på andre religioner for meg til å tenke at alle som er religiøse må respekter enn annen religiøst menneske som ikke har den samme religionen som han. Vi vil det samme med det å være religiøs, men vi prøver å oppnå det på forskjellige måter.

Kjenner man en person med enn annen religion, så ikke tenk at denne personer vil noe helt annet, bare på grunn av at dere ikke har samme religion. Respekter det andre tror, så vil de også respektere det du tror på. Fordi dere vil det samme, men dere tror at det vil oppnås på to helt forskjellige måter.

Synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Oppgaven går ut på å se synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av de filosofene vi har vært gjennom. Jeg skal da se på synet på kjønn og kjønnsroller hos disse tre filosofene: Mahatma Gandhi, Simone de Beauvoir og Aristoteles. Grunnen til at jeg har valgt disse tre er fordi jeg vet allerede at de to først nevnte ville ha likestilling, mens den siste var helt imot at kvinnene skulle også fungere i samfunnet på lik linje som mannen.

Mahatma Gandhi huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelig metoder som sivil ulydighet for å frigjøre India fra det britiske koloniveldet. Men Gandhi var også en sterk talsmann for kvinnenes likestilling i samfunnet. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, i samfunnet og i politikken. Han la vekt på å opprett kvinnegrupper overalt i India.

Simone de Beauvoir var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Størst innflytelse har hun fått gjennom boka Det annet kjønn. Det annet kjønn presenterer to hovedtanker, man fødes ikke som kvinne, man blir det, og kvinners oppdragelse påtvinger dem ”kvinnelighet”, det vil si at den får dem til å oppfatte seg selv som den andre i forhold til menn. Kvinnen er blitt fremmedgjort ved at hun er blitt er objekt for mannen. Det er mannen som har bestemt hvordan kvinnen skal oppfattes. Mannen definerer kvinnen som ”den andre”, mens han selv tar på seg rollen som subjekt, som den absolutte. Kvinnene kommer i en konflikt mellom sin status som frie og autonome vesener og det faktum at de blir lært opp til å la mannen definere henne og gjøre henne til ”det annet kjønn”. Målet for de Beauvoir er da at kvinnen skal bli subjekt, at hun skal vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv. Hun argumenterer for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene, det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinnene. Simone de Beauvoir har også skrevet i boken sin at man fødes ikke som kvinne, man blir det. Hun hevder også at vi må unngå at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengige. Og tendensen til passivisering, som ligger i den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen. Også kvinner må oppdras til å ta ansvar for verden, men ut fra deres egenart som kvinner.

Over har jeg nevnt to filosofer som mente at kvinne er likevert i samfunnet som mannen, men det er en filosof som var i mot dette. Nemlig Aristoteles, han hadde et negativt kvinnesyn. Når det gjaldt kvinnenes stilling i samfunnet, er det ikke snakk om likestilling. Han mente at kvinnene skal holde seg til husholdningen, og at mannen bør bestemme i de tingene som angår ham, og kvinnen i de tingene som gjelder hjemme.

Aristoteles var veldig opptatt av forplantningen, og hvordan den foregikk. I sine arbeider fremstiller han mannen som aktiv og givende, mens kvinnen er mottakene og passiv, og at kvinnen altså spiller en underordnet rolle i forplantiningen. Når han vurderer kvinnen tar han utgangspunkt i dette, og dette er vel derfor en viktig grunn til hans negative syns på kvinnen. Aristoteles mente at kvinnen var ”en ufullstendig mann”. Han mente også at mannen var mer fullkommen enn kvinnen fordi mannen produserte mer varme, noe han mente var naturens viktigste middel.

Mitt Livsbudsjett

Hvordan er det man egentlig skal skrive sitt livsbudsjett, når man ikke vet hva man skal gjøre i morgen? Jeg personlig har ikke peiling på hva jeg skal gjøre i morgen eller neste uke. Her må jeg da skrive mitt hele livsbudsjett, det blir jo som da jeg var 5-6 år og sa hva jeg skal bli og studere, hvor jeg skal bo osv. Nei nå for jeg prøve å skrive mitt livsbudsjett som helt sikkert kommer til å forandre seg om en ukes tid.
Så la oss starte med det jeg har i livet mitt nå, og som jeg helst vil ha med meg resten av mitt liv, og hva jeg vil gjøre med mitt liv senere:

• Mat
• Bøker, kan ikke leve uten bøker, det beste som finnes i verden syns jeg.
• Filmer
• Søvn, jeg får aldri nok av søvn;o)
• Familien, jeg vet at jeg ikke hadde blitt den personen jeg er nå hvis det ikke var for familien min.
• Noen av mine beste venner som jeg har i mitt liv nå, vil jeg helst ha kontakt med for altid
• Reise rundt i verden og lære nye ting, for vet jeg at jeg kommer til å trenge. Det å lære nye ting betyr mye for meg, og møte nye mennesker som lever et helt annet liv og som tenker andre tanker enn de jeg har. Sånne mennesker vil jeg møte
• Hjelpe folk som trenger det
• Musikk
• Jeg vil også ha med meg den tryggheten og kjærligheten jeg føler nå
• Jeg har alltid hatt lyst til å lære å danse, det har jeg ikke hatt mulighet til nå, men jeg håper at jeg for mulighet til det senere i mitt liv
• Penger, penger, penger. Det vil jeg ha masse av, fordi jeg har så mange drømmer som jeg vil oppfylle i mitt liv før jeg er borte for alltid. Jeg vil hjelpe mennesker som virkelig trenger hjelp, da må jeg ha penger til det
• Hvis jeg først vil ha masse penger, må jeg ha en bra jobb, da må jeg studere, og det skal jeg gjøre. Jeg har ikke peiling på akkurat hva, men jeg tror at det enten blir juss, psykologi eller et yrke der jeg kan hjelpe mennesker som virkelig trenger hjelp, og som har behov for å snakke med noen
• Jeg håper også at jeg blir mer selvsikker, at jeg vil ha troen på at det jeg gjør og sier er riktig, og at folk ikke vil le av meg. For akkurat nå vil jeg ikke si eller gjøre noe foran andre folk, spesielt ikke foran et fult klasserom med mange flinke og kunnskaps rike personer. Da tror jeg at alle kommer til å le av meg og snakke om meg, sånn vil jeg ikke føle det lenger, fordi jeg vet at det jeg gjør er riktig.
• Jeg vil også trene, jeg burde egentlig begynne å gjøre det nå, men jeg er rett og slett alt for lat til det, hver gang sier jeg at denne uken skal jeg begynne å trene men det skjer aldri:o)

Jeg tror at dette for holde. Jeg kommer ikke på noe mer som jeg vil ha i mitt liv senere. Det å skrive livsbudsjett trodde jeg ville være kjempe vanskelig, men det gikk bedre enn forventet. Kom akkurat på at jeg har glemt å skrive noe av det jeg vil ha i mitt liv, og det er kjærlighet. Den er ikke det viktigste i livet mitt akkurat nå, for det er nemlig skolen, men senere vil jeg helst ha en ved siden av meg som er der når jeg trenger han. Som gjør meg lykkelig, og stiller opp for meg når jeg virkelig trenger han. Deler triste og fine dager sammen med han:o) Tror ikke at dette kommer til å skje, men jeg for bare håpe det;o)

Jeg kommer til å lure meg selv hvis jeg sier at sånn kommer mitt liv til å se ut. For jeg vet at den ikke kommer til å gjøre det. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å kjempe for at alt det jeg har skrevet der oppe, for det kommer jeg til å gjøre. Jeg kommer til å gjøre alt for å føle meg trygg, ha min familie og mine venner ved siden av meg resten av livet mitt. Men jeg vet også at jeg ikke kan gå gjennom livet mitt uten å ha noen kriser i det. Jeg har hatt noen kriser i mitt liv nå, personer jeg er kjempe glad i blir skadet uten at jeg kan gjøre noe for dem, fordi jeg er helt hjelpeløs. Jeg vil helst ikke oppleve sorg i mitt liv, men jeg vet at det ikke kommer til å skje. jeg vet at jeg kommer til å oppleve en eller annen form for sorg senere i mitt liv, og når den dagen kommer vet jeg ikke hvordan jeg skal reagere på det. Men jeg vet at jeg ikke kommer til å være like hjelpeløs som det jeg er nå.

Jeg vil prøve nye ting, og oppleve masse spennende som jeg ikke har hatt mulighet til å oppleve i de siste 18 åra av mitt liv. Jeg vil rett og slett bare leve livet og føle meg trygg sammen med de personen som betyr alt for meg her i verden.


Jeg vil feile og lære, men uansett er det mitt liv og jeg bestemmer selv hva jeg skal gjøre med det!!!