Teksttolkning

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Teksten kan høre hjemme i alle religioner, alle barn i verden vil bli hentet fra barnehagen/skolen, alle venter på at noen skal hente dem, og gleder seg når den personen endelig er kommet. Diktet ”Hentet” er skrevet av Johan Grip, og er hentet fra samlingen Enkle dikt fra 2003. Johan Grip er en norsk forfatter, dette vil si at diktet er av norsk opprinnelse. Grip har formert diktet etter det norske samfunnet, det at alle barn i barnehagen blir hentet av noen på slutten av dagen, og at ene vær barn blir glad for det, er kjent fra det norske samfunnet. Så diktet former en helt vanlig dag for de som blir hentet fra barnehagen i Norge.

Diktet er da delt opp i 11 strofer på to og to linjer, med unntak av den siste som består av en linje, i begynnelsen av diktet er det Sunniva som er den viktigste personen, hun blir hentet fra barnehagen, deretter skifter diktet mening. Jeg-personen i diktet vil være Sunniva, han vil være den personen som blir hentet fra barnehagen, og være fylt av kjærlighet, han vil ikke tenke på at noen ikke vil hente han. Han vil slutte med alt det han holder på med og løpe mot porten, fordi han er hentet, sånn vil jeg-personen føle det. Sunniva er et barn som er fylt med kjærligheten, og som har foreldre som passer godt på henne, og som henter henne fra barnehagen når dagen er slutt, så meningen med diktet er at alle barn, ikke bare i Norge men i hele verden, vil føle at de har noen som tenker på dem. De vil føle at noen henter dem når dagen er over, og at de kan vise og fortelle dem hva de har gjort gjennom dagen og hva de har klart. Sunniva er symbolet på dette. Ingen barn trenger å tenke på at noen aldri vil hente dem, de vil bare leke, og tenke at noen er glade i dem og er ved porten på slutten av dagen.

Budskapet i diktet er at noen barn har gleden av å bli hentet fra barnehagen, mens andre ikke. Alle barn skal føle seg trygge, og fylt med kjærlighet, og skal bli hentet når de skal det. Men dessverre er det alltid noen som ikke er trygge, og som tenker gjennom hele dagen i barnehagen om noen i det hele tatt vil stå ved porten for å hente dem når dagen er over. Noen blir glemt, og andre er rett for dem som venter hjemme. Det er ikke alle barn i Norge som har det like bra hjemme, kanskje jeg-personen er rett for det som venter hjemme, kanskje han ikke vil hjem i det hele tatt, fordi hjemme finnes ikke. Ikke alle barn har gode foreldre og et godt liv som Sunniva. Samfunnet vi lever i nå er er meget vanskelig, alle skal jobbe og å råd til å forsørge seg og familien, så de fleste foreldre jobber, og har ikke tid til barna sine, og at de har så vid til til å hente dem fra barnehagen. De fleste foreldre tenker seg at barna deres trenger merke klær og sånne ting, og at de må jobbe masse for å ha råd til dette. De glemmer at barna også trenger deres kjærlighet, og at det å bli hentet fra barnehagen er noe kjempestort for et lite barn.

Mennesker i Norge er ikke så flinke til å ta vare på hverandre, vi tenker at det å ha finne ting er det enste som er viktigst. De fleste glemmer at deres kjærlighet er mye viktigere enn det å ha en bukse som koster 1000 kroner. Barn vil ikke ha dyre klær og sånne ting, de vil at deres foreldre ikke skal glemme dem, og hente dem på slutten av dagen fra barnehagen. I dag kan teksten tolkes som at jeg-personen vil slippe alt det han har i hendene, og bare løpe mot porten, for der venter nemlig noen som er glade i han, og som har kommet for å hente han.

Samfunnet har forandret seg mye i det siste, vi mennesker har knapt tid til å se hverandre. Vi glemmer hverandre, og jeg vil bare si at når du har mulighet til å hente noen fra et sted eller bare si til noen at du tenker på den personen, og er glad i persone, så ikke la muligheten løpe i fra deg. For vi trenger nemlig å ta vare mere på hverandre.