Synet på kjønn og kjønnsroller hos tre filosofer

Oppgaven går ut på å se synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av de filosofene vi har vært gjennom. Jeg skal da se på synet på kjønn og kjønnsroller hos disse tre filosofene: Mahatma Gandhi, Simone de Beauvoir og Aristoteles. Grunnen til at jeg har valgt disse tre er fordi jeg vet allerede at de to først nevnte ville ha likestilling, mens den siste var helt imot at kvinnene skulle også fungere i samfunnet på lik linje som mannen.

Mahatma Gandhi huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelig metoder som sivil ulydighet for å frigjøre India fra det britiske koloniveldet. Men Gandhi var også en sterk talsmann for kvinnenes likestilling i samfunnet. Han var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn på alle områder i livet, i samfunnet og i politikken. Han la vekt på å opprett kvinnegrupper overalt i India.

Simone de Beauvoir var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og mente at gjensidig anerkjennelse mellom autonome og frie personer, både i samfunnet generelt og i forholdet mellom kjønnene, bare er mulig hvis dette idealet er fundert på en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet. Størst innflytelse har hun fått gjennom boka Det annet kjønn. Det annet kjønn presenterer to hovedtanker, man fødes ikke som kvinne, man blir det, og kvinners oppdragelse påtvinger dem ”kvinnelighet”, det vil si at den får dem til å oppfatte seg selv som den andre i forhold til menn. Kvinnen er blitt fremmedgjort ved at hun er blitt er objekt for mannen. Det er mannen som har bestemt hvordan kvinnen skal oppfattes. Mannen definerer kvinnen som ”den andre”, mens han selv tar på seg rollen som subjekt, som den absolutte. Kvinnene kommer i en konflikt mellom sin status som frie og autonome vesener og det faktum at de blir lært opp til å la mannen definere henne og gjøre henne til ”det annet kjønn”. Målet for de Beauvoir er da at kvinnen skal bli subjekt, at hun skal vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv. Hun argumenterer for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene, det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinnene. Simone de Beauvoir har også skrevet i boken sin at man fødes ikke som kvinne, man blir det. Hun hevder også at vi må unngå at kvinner må bli som menn for å kunne være frie og uavhengige. Og tendensen til passivisering, som ligger i den tradisjonelle oppdragelsen til kvinnerollen. Også kvinner må oppdras til å ta ansvar for verden, men ut fra deres egenart som kvinner.

Over har jeg nevnt to filosofer som mente at kvinne er likevert i samfunnet som mannen, men det er en filosof som var i mot dette. Nemlig Aristoteles, han hadde et negativt kvinnesyn. Når det gjaldt kvinnenes stilling i samfunnet, er det ikke snakk om likestilling. Han mente at kvinnene skal holde seg til husholdningen, og at mannen bør bestemme i de tingene som angår ham, og kvinnen i de tingene som gjelder hjemme.

Aristoteles var veldig opptatt av forplantningen, og hvordan den foregikk. I sine arbeider fremstiller han mannen som aktiv og givende, mens kvinnen er mottakene og passiv, og at kvinnen altså spiller en underordnet rolle i forplantiningen. Når han vurderer kvinnen tar han utgangspunkt i dette, og dette er vel derfor en viktig grunn til hans negative syns på kvinnen. Aristoteles mente at kvinnen var ”en ufullstendig mann”. Han mente også at mannen var mer fullkommen enn kvinnen fordi mannen produserte mer varme, noe han mente var naturens viktigste middel.