Oppgave 5: Forskjellen mellom det gamle og det nye testamentet

Det Gamle Testamentet bygger på muntlige og skriftelige fortellinger fra det gamle Israel, det er 39 av 66 bøker som finnes i GT. Disse tekstene er skrevet ned ca. år 900 – 400 f.Kr, og er skrevet på hebraisk. Det Gamle Testamentet deler vi inn i fire grupper; Mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Mosebøkene handler om skapelsen og syndefallet, og om Israels fedre; Abraham, Isak, Jakob og Josef, i tilegg til historiene om Moses og de ti hellige bud. De historiske bøkene handler om Israelfolkets liv i det nye landet Gud hadde lovet de etter ørkenvandringen. Profetbøkene (16 bøker til sammen) beretter om profeter som var kritiske til kongene, blant annet Jesaja, Hosea, Mika, Jeremia osv. De poetiske bøkene består av 150 samler, noen av disse er høysangen, og Salomons ordspråk. Disse ble brukt i gudstjeneste i templer.

Det Nye Testamentet ble skrevet fra ca. år 50 e.Kr til ca. år 100 og bygger på muntlige beretninger om Jesus og de første kristne historiene. Det Nye Testamentet er skrevet ned på gresk, og deles i fire grupper: Evangelieskriftene(handler om Jesus liv, hams siste dager, døden ved korsfestelse og oppstandelsen), Apostlenes gjerninger(er fortsettelsen av evangeliet etter Lukas og beskriver ukirkens historie og den første misjonsvirksomheten, handler også Jesu himmelfart og den første pinsen), Brevene(Paulus har skrevet 13 av de 21 brevene), og Johannes’ åpenbaring(er den siste boken i bibelen)
Svært lite av Det Gamle Testamentet er blitt anerkjent av kriken, mens Det Nye Testamentet er blitt anerkjent av kriken. Kristendommen bruker mer Det Nye Testamentet siden den tar for seg de første kristne historiene, mens jødene bruker Det Gamle Testamentet mest, siden den er identisk med en del av de jødiske Thora-rullene.

Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
Er man troende så tar man det man tror på for godt, og tror på at alt som er skrevet og sakt/blir sakt er sant. Og det at kirken hevder Bibelen er Guds ord, er at er man kristen så skal man gå god for det som står i Bibelen og det kriken sier, fordi dette er det man har valgt å tro på. Det er ikke så viktig om hva vitenskapen sier, selv om mye hva det som er blitt skrevet ned og sakt i de forskjellige religionene er mulige å tro på, så må man bare bite, og ikke si noe. man må bare godta det og akseptere det, vitenskapen kan ikke finnes ut om Bibelen virkelig er Guds ord, og selv om kirken sier at den er det, kan de ikke bevise det. Det er jo ikke Gud som har skrevet den, det er muntlige og skriftlig fortellinger som er blitt samlet, og gjort om til en bok. Dette er et spørsmål man ikke klarer å finne svar til. Fordi som sakt så har verken kirken eller vitenskapen bevis på om Bibelen er Guds ord, og det at kirken sier det er jo fordi, at hvis man velger å tro, så skal man tro med helle kroppen. Man må bare tro på det som blir sakt, selv om det motsatte blir bevist en eller annen gang av noen. Dette er et helt umulig spørsmål, finner ingen god drøftning på dette her jeg, så dette for være mer en nokJ

Oppgave 4: Ulike retninger innenfor Islam:

I alle de religionene som finnes i verden, er det forskjellige retninger innenfor hver av disse religionene. Og islam er ingen unntak, men hva er det forskjellige retningene, og hva var grunnen til at disse retningene ble ”skapt”?
Da må vi dra helt tilbake til året 632, da profeten Muhammed døde etter et kort sykeleie. Dette førte til at det ikke ville komme flere åpenbaringer og rettledninger direkte fra Allah, det muslimiske samfunnet hadde plutselig mistet sin profet, leder, venn, veileder og rådgiver. Ingen visste hva de skulle gjøre. Så en kveld møttes profetens nærmeste venner og slektninger for å diskutere hvem som skulle etterfølge profeten som leder for det muslimske samfunnet. Da Muhammed døde oppstod det altså et problem, med tanke på hvem som skulle ta over lederskapet. Dette ble også grunnen til den store delingen av Islam. Mens noen mente at Ali, som var Muhammads nærmeste slektning, skulle være profetens etterfølger. Og andre mente at man må bruke hode og komme fram til en person som er best egnet for denne jobbe, disse mente at denne personen nemlig skulle være Abu Bakr – profetens nære venn.

Så la oss gå dypere inn i disse forskjellige retningene:

Den første og største retningen innenfor islam er sunnimuslimene, det er disse som brukte hode, og som kom frem til den personen som var best egnet til å bli profetens etterfølger var profetens venn, Abu Bakr. Sunni vil si de som følger sedvanen, og om lag 85 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Denne trosretningen er ikke blitt delt opp i nye retninger igjen på grunn av en metode som ble utviklet på 800-tallet, men er delt inn i flere riker og dynastier. Denne metoden går ut på at man skal utforme islams lære og tro fra fire kilder; koranen, Profeten Muhammeds sunne, enighet og analogi. Så med andre ord regnes Koranen som evig og uskapt, Muhammeds sunna er forpliktende for muslimer og man skal være sikker på hva profeten hadde gjort og sagt. Enighet blant de troende om en sak, skal kunne regnes som en garanti for at man kjent Allahs vilje. Analogi vil si at når det oppsto nye problemstillinger, skulle man prøve å løse disse i analogi med etablert lære.
Det finnes også fire ulike lovskoler – skoleretninger med andre ord, innen sunni-islam. Disse lovskolene kalles for Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen – alle disse fire retningene arbeider ut fra de fire kildene som basis for den islamske loven, sharia. I nyere tid har det vokst frem en ny ortodoks bevegelse innenfor sunni-islam, salafismen. Mange salafister velger å ikke kategorisere seg selv som en del av noen av de fire tradisjonelle lovskolene. Salafistene mener islam har blitt forurenset av ikke-islamske ideer og oppfinnelser gjennom århundrene. Mange salafister ønsker å gjenopprette den opprinnelige islam slik den fremsto på Muhammeds egen tid, andre mener islam må tilpasses den moderne verden uten å tape sin kjerne og sine tradisjoner.


Den andre trosretningen innenfor islam er sjiamuslimene, disse mente at etterfølgeren til profeten skulle være en som delte blodsånd med profeten, en annen skulle ikke være mulig. De mente at profetens fetter og hans svigersønn, Ali, skulle være hams etterfølger. Om lag 15 % av verdens muslimer tilhører denne trosretningen innenfor islam. Sjiamuslimer utgjør flertallet av muslimene i Iran, Aserbajdsjan, Irak, Bahrain og Libanon. Sjiamuslimene er splittet opp i flere retninger, en viktig grunn til dette var at man ikke ble enige om hvem som var den rettmessige imamen. Imamen skulle utpekes av sin forgjenger, og noen ganger ble det uenigheter om hva som var forgjengerens siste vilje.

Flest tilhengere har den såkalte tolver-retningen , også kalt tolvskolen eller imamittene, som mener det var tolv imamer i rekkefølge fra Ali. Den tolvte av dem, Muhammed al-Mahdi, viste seg bare offentlig en eneste gang, og gikk seinere i skjul. Tolver-retningen venter på at han skal tre fram på ny som mahdi, «den som er rettledet av Gud». På 1500-tallet tok safavidene , som var tilhengere av tolver-retningen, makta i Persia (dagens Iran), og denne formen for islam har vært dominerende i landet siden.

Den andre retningen innenfor sjia-islam er sjuer-retningen, denne retningen ble opprett på grunn av spørsmålet om hvem som var den sjuende imamen. Sjuer-retningen mener det er Ismail og kalles derfor også ismaili. Denne retningen mener at en viktig del av islams lære formidles gjennom en hemmelig overlevering som bare de innvidde kjenner til.

Sjiamuslimene har også egne høytider, og den viktigste er Ashura. Da minnes sjiamuslimene slaget ved Karbala, hvor den tredje imamen Hussain ble drept. Denne høytiden markeres like etter nyttår, en måneds tid etter pilegrimsreisen.


Den tredje og siste trosretningen innenfor islam kalles sufisme, denne retningen oppstod som en reaksjon mot alt fokuset på å formulere den rette læren og de rette lærebestemmelsene. Sufiene mener at religion først og fremst handler om menneskers indre forhold til guddommen, og de legger dermed hovedverken på opplevelsesdimensjonen i sin forståelse av islam. De har da utviklet ulike former for meditasjon(dans, musikk og sang) som skal bringe dem i dirkete kontakt med Allah, og forene dem med ham, de mediterer gjerne over ett eller flere av Allahs 99 navn. Siden sufismene mente at deres meditasjon skulle bringe dem i direkte kontakt med Allah, ble de anklaget for blasfemi. Men verden har forandret seg gjennom årene, og nå er sufismen like akseptert som sunni-islam og sjia-islam.

Oppgave 3: Religionens Dimensjoner – Islam og Buddhismen

Ut ifra teorien til Ninian Smart om de religiøse dimensjonene kan vi sammenligne forskjellige religioner. Smarts teori får fram bredden i hva religion kan være. Jeg skal da ta for meg Islam og Buddhismen.

Den første dimensjonen er den rituelle dimensjonen, for muslimene er det de fem søylene - trosbekjennelsen, bønner, faste, velferdsbidraget og pilgrimsreisen, disse er da et rituelt uttrykk for underkastelse under Allah. For å gå dypere inn i dette, kan vi da bønnene. De skal bes fem ganger i døgnet, disse fem varier i lengden, men de skal bes i løpet av et døgnet. En annen eksempel er fasten, skal en muslim faste fra morgengryn til solnedgang. I denne perioden skal man verden spise eller drikke, og det er heller ikke tillatt å ha seksuell omgang.

For buddhistene så er det meditasjon foran en statue av Buddha, de viktige ritualene gjøres rett og slett foran Buddhas statuene.

Den andre dimensjonen er opplevelsesdimensjonen, i islam kan vi trekke inn sufisme, religionen handler først og fremt om menneskets indre forhold til guddommen, mener de. Sufiene bruker sang, musikk og dans for å oppnå enhet med Allah. Gjennom dette skal de komme i kontakt med Allah mener de.

For buddhistene er det opplevelsen av utilfredshet som følge av begjær, og tilfredshet uten begjær, noe som oppnås gjennom meditasjon. Buddhistene vil oppnå nirvana, derfor driver de med meditasjon.

Den tredje dimensjonen er den materielle og estetiske dimensjon, for muslimene er moskeen med sin utsmykning og arkitektur. For muslimene står Kaban, en stor ”steinblokk” i sentrum Mekka og Islams helligste bygning sentralt.

Når det gjelder buddhistene er det statuer av Buddha i ulike posisjoner, i buddhismen finner vi også mange templer og klostre. Templene er bygd for å romme en eller flere Buddha-figurer som de besøkende kan sitte å og meditere foran. Templene er preget av mange buddhistiske symboler, blomster og røykelse. Klostrene inneholder et tempel, samtidig som de er funksjonelle i og med at de også består av de rommene som munkene trenger når de skal sove, spise, studere eller arbeide.

Den fjerde dimensjonen er fortellingsdimensjonen, for muslimene så er Koranen og Hadith som er mest sentrale i denne dimensjonen. Begge disse to formidler budskapet til profeten Muhammad.

For buddhistene er det Tripikata - De tre kurvene, som er sentral her, som består av tre samlinger med tekster som alle tar for seg forskjellig ”temaer”. Den første kurven handler om disiplin, den andre inneholder forskjellige taler og samtaler fra Buddha, og den siste består av lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner.

Den femte dimensjonen er læredimensjon, i islam så er det de sju trosartiklene som har Allah som fokus: Troen på Allahs enhet, troen på Allahs engler, troen på Allahs bøker, troen på Allahs profeter, troen på dommens dag, troen på forutbestemmelse, og troen på livet etter døden

For buddhistene er det munkene (lære og underviser folk)og de fire edle sannhetene som er sentrale her.
Sannheten om utilfredsheten
Sannheten om utilfredshetens opphave
Sannheten om utilfredshetens opphør
Sannheten om den åttedelte veien

Disse sannhetene er Buddhas virkelighets oppfatning av hvordan livet egentlig er.
Den sjette dimensjonen er den etiske dimensjon, for muslimene er det de fem etiske kategoriene som er sentrale her, og som gjelder alle, og de er:
Påbudt
Anbefalt
Nøytralt
Frarådd
Forbudt

For buddhistene, rettere sakt de som vil bli nonner og munker må avgi de ti løftene, og de er:

Å ikke ta liv
Å ikke ta det som ikke blir gitt
Å avstå fra forbudt seksuell aktivitet
Å avstå fra urett tae
Å avstå fra berusende tale
Å avstå fra fast føde etter kl. 12
Å avstå fra musikk, dans, skuespill og annen underholdning
Å avstå fra parfymer og smykker
Å avstå fra å sove i høye og myke sengerÅ avstå fra kontakt med penger og andre verdisaker.

Den syvende og siste dimensjonen er den sosiale dimensjon, for muslimene så er det å dra til moskeen, spesielt det store felleskap som er synlig i fredagsbønnen og de to bønnene man ber festen etter fasten og på offer festen. Vi må heller ikke glemme fasten og pilegrimsreisen.
Når det gjelder buddhistene, så er det livet til vanlige folk, munkene og nonnen som står sentralt her. Alle disse inkluderer i felleskap, det at man er en del av noe som man kan dele med andre, er noe stort.

Oppgave 6: Profeten Muhammed vs. Jesus

Det finnes mange likheter og ulikheter mellom Profeten Muhammed og Jesus, den første likheten sier vi allerede da de ble født. Amina(Muhammeds mor) fikk beskjed fra en engel om at hennes sønn skulle være den velsignede profeten. Maria(Jesus’s mor) fikk også beskjed fra en engel, Maria fikk beskjed om å kalle ham Jesus, og at ham skulle være den høyeste sønn. Både Muhammed og Jesus var ledere, for to forskjellige grupper mennesker, og begge forsvarte rettighetene til de svake i hver av deres samfunn.



En viktig ulikhet som jeg synes er viktig å ta opp er at kristne ser på Jesus som guddommelig – som Guds sønn. Muslimene derimot tror ikke Muhammed er guddommelig i det hele tatt. Han er kun Allahs sendebud og profeten som forkynnet Allahs ord, dette sier vi gjennom trosbekjennelsen: ”Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”. Begge religionene har en hellig bok, som omhandler om disse to personene. Bibelen inneholder historier om Jesus liv, mens Koranen inneholder alle de åpenbaringene Muhammed mottok fra Allah. På denne måten kan man si at Muhammed er et eksempel på at det er mulig å følge Guds vilje, Muhammed var nemlig et helt vanlig menneske, til og med analfabeter.

En likhet som er relevant er at både Jesus og Muhammad forkynnet en monoteistisk religion. Troen på én Gud er viktig. Kristne tror likevel på den treenige Gud, selv som de ser seg som monoteistiske. Islam derimot, ser på den kristne lære om treenigheten som et brudd med troen på Guds enhet. Muslimene tror at Jesus var et menneske som har blitt gjort Guddommelig av kristne. De mener at Jesus ikke var Guds sønn, og han ble heller ikke korsfestet. Likevel kan vi si både Muhammad og Jesus forkynnet Guds ord til menneskeheten, og begge legger opp til et samfunn administrert av Gud.

Oppgave 1: Et religiøst bilde

Jeg har valgt meg et bilde fra hinduismen, ”Vishnu som universet”, grunnen til dette er fordi da jeg så bilde for første gang skjønte jeg ingenting. Jeg skjønte ikke hva da den skal forestille, så jeg ville lære meg mer om bakgrunnen til dette bilde, og hva den skal forestille.

Bilde hører hjemme i hinduismen, og ble laget engang på 1800-tallet. Opprinnelig ble dette bilde laget om historien Vishnus tre steg.

Jeg ser en blå mann med fire hender, med masse tegninger på kroppen sin av dyr og guder. Han er nakken. Han har også smykker på seg, og med sine fire armer holder han en konkylie, lotusblomst, diskos og en klubbe. Han står på noe som ser ut som en stein. Han har en gyllen kappe på seg, og har noe på hodet sitt som skinner.

Person på bilde er guden Vishnus, dette bilde forestiller fortellingen om Vishnus tre steg. Den handlingen som er fremstilt her er da demonen Bali hadde blitt konge over helle verden , Bali tenkte bare på seg selv og var en ond konge. Vishnu ble invitert til selskap hos Bali, der fikk kan ønske seg noe, og han ønsket at kunne stige over tre steg, siden han var dverg. Bali gjort ham høyere, men da skjønte han hva han hadde gjort. Nå var Vishnu verdens herre, og han kunne sette foten på Balis hode. Tanken om at Vishnu er større enn universet henger sammen med denne fortellingen og kommer også fram når Vishnu avbildes i blått, havets, himmelens og uendelighetens farge.

Det finnes mange forskjellige symboler i dette bilde. Lotusblomsten symboler skjønnhet, renhet og fruktbarhet. Diskosen står som symbol for solen som sentrum i universet og derfor som symbol på herredømmet over verden. Korset inni representerer de mannlig og kvinnelige kreftene i tilværelsen, som utgjør et fruktbart hele. Konkylien representerer den hellig lyden OM, som du finner gjengitt på sanskrit på s. 50 i Mening og mangfold. Dette er den hellige lyden i skapelsen, verden oppstod fra OM, og når en blåser i konkylien i templet, minner det om at Vishnu er til stede. Vishnus hode er fullt av symboler som peker på hans kosmiske karakter. Fargen er blå, som minner om himmelen og det uendelige. Håret er skyene og rundt nakken henger regnbuen som en stola. Solen og månen lyser ut av øynene, lyset strømmer også ut av munnen. Ut av neseborene kommer livspustene. Nye mennesker kravler også ut av Vishnus nesebor og understreker at Vishnu er den som holder livet oppe. Skaper guden Brahma er avbildet midt i pannen, dette understreker også at Vishnu er universets herre. Blåfargen symboliserer at Vishnu er uendelig og fyller hele universet, hinduer kan si at han er universet.

Oppgave 1: En religiøs tekst

Jeg har valgt meg Åpningsbønnen fra islam, grunnen til at jeg valgte dette er fordi jeg syns det er et fin tekst å analysere. Den er ikke kjempe vanskelig og jeg er kjempe dårlig når det gjelder å analysere tekster.

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn.
Lovet være Gud, all verdens Herre
Han, den Barmhjertige, den Nåderike,
Han, Herren over dommens dag.
Deg tilber vi, vi søker hjelp hos deg.
Led oss på den rette vei.



Teksten hører hjemme i Islam og er hentet fra Koranen. Dette er også den første teksten og den korteste i Koranen. Det er denne teksten som man skal si 17 ganger dagelig gjennom de 5 obligatoriske bønnene. I tillegg skal åpningsbønnen alltid sies før man leser i Koranen. Første vers sies før muslimen renser seg før bønn og koranlesning.


Denne teksten regner man med ble skrevet da resten av Koranen også ble skrevet etter Profetens død. Det budskapet denne teksten bærer er at det finnes bare en Gud, ingen andre er store en ham, og det var akkurat denne oppgaven Profeten fikk fra engel Gabriel, at han skulle få folk til å tro på en Gud. Det samfunnet denne teksten ble til var preget av mange forskjellige religiøse kulturer, man trodde på flere Guder samtidig, det fantes flere Guder. Profeten skulle da forkynne folket om at de skulle bare tilby en Gud, nemlig Allah. Dette klarte Profeten, og det var mange så følte etter ham og trodde på det som ble sakt.


Denne teksten kan plasseres i den litterære sjangeren dikt, og er i sammenheng med Koranen, siden det er den første teksten og korteste(sureàkapittel). Når det gjelder komponert er den ganske kaotisk, med mange ord og kommategn.
De sentrale elementene i denne teksten er Allah, som skal lede folket på den rette vei.


Meningen med denne teksten er å tro og lovprise bare en Gud, nemlig Allah. Allah har gitt oss mennesker guiden på hvordan vi skal følge hams retning, og det er våres valg om vi velger å følge den eller ikke følge den. Guiden til hams retning er de fem søylene; fasten, pilegrimsreisen, velferdsbidraget, bønnene og trosbekjennelsen. Følger vi disse fem veiene fulgt og helt vil man komme til Paradis på dommensdag.

FERDIG

Endelig er jeg ferdig med bloggen:o)

Avslutter med en julesang og ønsker alle sammen god jul og godt nytt år!