30. nov. 2008
FERDIG
Etisk valgsituasjon

Aktiv dødshjelp(eutanasi) vil si at en lege gir en dødbringende sprøyte til en pasient som ligger ved døden, og som har bedt om aktiv dødshjelp.
Så hvis jeg om noen år hevner i en situasjon der jeg helst ikke vil leve og har mulighet til å ta aktiv dødshjelp, må jeg da tenke på de konsekvensene jeg for på grunn av det jeg tror på.
Så la meg tenke meg dette:
Jeg er i 40-årene, og oppdaget at jeg har kreft i brystet og at kreften har spred seg til hele kroppen, og det finnes ikke en eneste liten mulighet for at jeg kommer til å leve. Legen sier at jeg har 6 måneder å leve. Den tanken at jeg må ligge på sykehuset i 6 måneder og lide av smerte, og samtidig se at mine nærmeste også lider, vil jeg ikke oppleve.
Så det å la en person som ligger for døden i smerter og lidelse kan det være barmhjertighet å utføre aktiv dødshjelp, dette vil da være en mulighet til å få en verdig avslutning, det å kunne ta en skikkelig avskjed med dine nærmeste, og så være ferdig med det.
Men hvem skal utføre aktiv dødshjelp? Legene? Men leger skal redde liv, ikke ta liv. Dør pasienten, så dør pasienten, men jobben til legen skal uansett være å gjøre sitt ytterste for at livet skal reddes. Og hva har legene å si selv? Bør de være i stand til å nekte å utføre aktiv dødshjelp? Hva med deres føleleser etter å ha tatt et liv? Skal de gå rundt på jobben, og tenke at akkurat noen vil de bli bedt om å ta livet av en annen person. Jeg er for aktiv dødshjelp. Jeg synes det er rett at mennesker skal få mulighet til å bestemme over sitt eget liv selv, og dermed også over sin egen død. Hvorfor skal et menneske som ønsker å dø bli tvunget til å leve et liv det ikke ønsker? Men de personene, da mener jeg legene, som skal utføre dette bør bestemme selv om de vil gjøre det eller ikke gjøre det.
For min del ville det å velge aktiv dødshjelp kjempelett hvis jeg hadde store smerter, og det ikke fantes noen mulighet for at jeg kunne lev. Men jeg må tenke på familien min, de er jo muslimer, det er jeg også, kommer de til å godta dette? Hvordan vil de reagere på dette? Vil de la meg gjøre det, eller kommer de til og fraråder meg det? Jeg synes det er rett at mennesker skal få mulighet til å bestemme over sitt eget liv selv, og dermed også over sin egen død. Hvorfor skal et menneske som ønsker å dø bli tvunget til å leve et liv det ikke ønsker? Kommer jeg da til å bli tvunget til å leve 6 måneder med store smerter?
Jeg hadde ikke valgt aktiv dødshjelp hvis jeg visste at det fantes et bite lite sjanse for at jeg kunne bli frisk igjen, men hvis jeg visste at det ikke fantes noen mulighet for det, så hvorfor leve? Hvorfor skal jeg utsette mine nærmeste for det jeg skal gå gjennom i 6 hele måneder, er det ikke nok at jeg må lide, hvorfor skal de også gjøre det? Jeg vil først og fremst velge aktiv dødshjelp på grunn av mine nærmeste. Jeg vil ikke at de skal lide i hele 6 måneder, og gå rundt å være redde at de ikke for tatt farvel med meg, fordi de må gjøre et eller annet. De skal ikke bli nøde til å gå rundt å tenke at nå er hun dø, og jeg fikk ikke tatt farvel.
Konklusjonen min er at mennesker med ikke noen muligheter til kunne leve bør få hjelp til å dø. Fordi man ikke trenger å ligge i sengen å vente på døden med store smerter, man trenger heler ikke å utsette sine nærmeste for den samme smerten. Nesten ingen vil at deres nærmeste skal få lide. Selv om det man tror på ikke tillater aktiv dødshjelp, bør det være tillat når det er snakk om store smerter. Nå har jeg ikke vært i noen sånn situasjon, så jeg vet ikke helt. Nå vet jeg at jeg ville ha tatt i bruk aktiv dødshjelp, men jeg vet ikke hva jeg vil gjøre hvis jeg hevner i en slik situasjon. vi bør også ta hensyn til legen/de som skal utføre dette. Vil de ikke gjøre det bør de ha mulighet til å kunne si nei til det.
23. nov. 2008
Teksttolkning
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Teksten kan høre hjemme i alle religioner, alle barn i verden vil bli hentet fra barnehagen/skolen, alle venter på at noen skal hente dem, og gleder seg når den personen endelig er kommet. Diktet ”Hentet” er skrevet av Johan Grip, og er hentet fra samlingen Enkle dikt fra 2003. Johan Grip er en norsk forfatter, dette vil si at diktet er av norsk opprinnelse. Grip har formert diktet etter det norske samfunnet, det at alle barn i barnehagen blir hentet av noen på slutten av dagen, og at ene vær barn blir glad for det, er kjent fra det norske samfunnet. Så diktet former en helt vanlig dag for de som blir hentet fra barnehagen i Norge.
Diktet er da delt opp i 11 strofer på to og to linjer, med unntak av den siste som består av en linje, i begynnelsen av diktet er det Sunniva som er den viktigste personen, hun blir hentet fra barnehagen, deretter skifter diktet mening. Jeg-personen i diktet vil være Sunniva, han vil være den personen som blir hentet fra barnehagen, og være fylt av kjærlighet, han vil ikke tenke på at noen ikke vil hente han. Han vil slutte med alt det han holder på med og løpe mot porten, fordi han er hentet, sånn vil jeg-personen føle det. Sunniva er et barn som er fylt med kjærligheten, og som har foreldre som passer godt på henne, og som henter henne fra barnehagen når dagen er slutt, så meningen med diktet er at alle barn, ikke bare i Norge men i hele verden, vil føle at de har noen som tenker på dem. De vil føle at noen henter dem når dagen er over, og at de kan vise og fortelle dem hva de har gjort gjennom dagen og hva de har klart. Sunniva er symbolet på dette. Ingen barn trenger å tenke på at noen aldri vil hente dem, de vil bare leke, og tenke at noen er glade i dem og er ved porten på slutten av dagen.
Budskapet i diktet er at noen barn har gleden av å bli hentet fra barnehagen, mens andre ikke. Alle barn skal føle seg trygge, og fylt med kjærlighet, og skal bli hentet når de skal det. Men dessverre er det alltid noen som ikke er trygge, og som tenker gjennom hele dagen i barnehagen om noen i det hele tatt vil stå ved porten for å hente dem når dagen er over. Noen blir glemt, og andre er rett for dem som venter hjemme. Det er ikke alle barn i Norge som har det like bra hjemme, kanskje jeg-personen er rett for det som venter hjemme, kanskje han ikke vil hjem i det hele tatt, fordi hjemme finnes ikke. Ikke alle barn har gode foreldre og et godt liv som Sunniva. Samfunnet vi lever i nå er er meget vanskelig, alle skal jobbe og å råd til å forsørge seg og familien, så de fleste foreldre jobber, og har ikke tid til barna sine, og at de har så vid til til å hente dem fra barnehagen. De fleste foreldre tenker seg at barna deres trenger merke klær og sånne ting, og at de må jobbe masse for å ha råd til dette. De glemmer at barna også trenger deres kjærlighet, og at det å bli hentet fra barnehagen er noe kjempestort for et lite barn.
Mennesker i Norge er ikke så flinke til å ta vare på hverandre, vi tenker at det å ha finne ting er det enste som er viktigst. De fleste glemmer at deres kjærlighet er mye viktigere enn det å ha en bukse som koster 1000 kroner. Barn vil ikke ha dyre klær og sånne ting, de vil at deres foreldre ikke skal glemme dem, og hente dem på slutten av dagen fra barnehagen. I dag kan teksten tolkes som at jeg-personen vil slippe alt det han har i hendene, og bare løpe mot porten, for der venter nemlig noen som er glade i han, og som har kommet for å hente han.
Samfunnet har forandret seg mye i det siste, vi mennesker har knapt tid til å se hverandre. Vi glemmer hverandre, og jeg vil bare si at når du har mulighet til å hente noen fra et sted eller bare si til noen at du tenker på den personen, og er glad i persone, så ikke la muligheten løpe i fra deg. For vi trenger nemlig å ta vare mere på hverandre.
3. nov. 2008
1. nov. 2008
Bildetolkning

Jeg ser en mann, Jesus vil jeg tro, som har på seg en hvit kjole med brun kappe(?) over halve seg. Det eller annet lys skinner mot han, sånn at man ser han tydeligere. Han har langt brunt hår, og holder et gevær i hånda si, sitter på noen steiner. Bak han så ser man solnedgangen, skog, fjell og vann(?). Han sitter ganske rolig, og holder blikket sitt mot høyre. Han ser på noe, eller er på vakt for noe.
Symbolet i bildet kan være at vi har noe å gjøre med et vidunder person, nemlig Jesus. Men hva skal geværet forestille egentlig? Er det et symbol på at vi mennesker gjennom tidene har prøvd å skade hverandre på all slags måter som finnes, eller er det et symbol på at vi må beskytte oss mot våres fiender? Vi mennesker har gjennom tidene tolket religionene på mange forskjelle måter, bare for å skade hverandre, kanskje bilde vil si oss at vold aldri har bedret en situasjon, og at vi burde slutte med å tolke religioner på våres måter.
Maleren har brukt både mørke og lyse farger. På den ene delen av bilde har maleren brukt lyse farge som gjør at mannen(Jesus) blir mer synlig. Sola fra venstre hjørnet treffer han rett i ansiktet, og det er det første man fokuserer på når man ser bildet. Den andre delen der han holder geværet har maleren brukt mørke farger, sånn at man ikke ser geværet helt nøye. Fargene glir over i hverandre. Måten maleren har brukt fargene på gjør ansiktet til mannen det første man fokuserer på.
Det er vanskelig å si helt samlet hva budskapet i bilde er. Mannen er jo Jesus, så budskapet kan jo være makt og rettferdighet. Siden Jesus er så viktig i kristendommen, og det at han holder et gevær, kan jo tolkes som om at vi, kristne, har kjempet for religionen vår og skal gjøre det alltid. Men siden geværet er nesten gjemt i bildet ved bruk av mørke fager, kan jo bety: "Ja vi må kjempe for å holde kristendommen i livet, men ikke gjennom vold. Fortell folk hva kristendommen vil si, og la dem bestemme selv." Religion kommer alltid til å være en del av hos mennesker, så hvis vi ikke har samme religion, må man respektere det, og ikke bruke vold for å få personen til å tro på det samme som deg. Vold løser aldri noen konflikter, ikke religiøse konflikter engang. Det har aldri vært riktig å bruke vold for å oppnå noe, eller ikke respektere andre mennesker fordi de ikke er helt som deg, vil jeg tro er budskapet i bilde.
Det som gjorde størst inntrykk ved hinduismen
.jpg)
Det som gjorde mest inntrykk på meg ved hinduismen må jeg si deres syn på andre religioner. Andre religioner blir sett på som andre veier mot det samme målet. Med andre utgangspunkt og andre veivalg kan de få forskjellige særpreg, men kjernen er den samme. Et kjent hinduisk utsagn lyder slikt: ”Vannet i brønnen er det samme, men det har forskjellige navn på ulike språk”.
Grunne til at dette gjorde mest inntrykk på meg, er fordi dette er jo sant. Det finnes mange forskjellige religioner rundt i verden, og alle sier at deres religion er den som er mer riktig enn den andre. De fleste av oss har aldri tenkt på det at vi kjemper mot det samme målet gjennom våres tro. Selv om en person er muslim, kristen eller hindu så vil denne personen det samme med å tro på noe. Alle vil ha et godt liv når de går bort, og de vil at deres nærmeste skal ha det bra.
Synet deres på andre religioner for meg til å tenke at alle som er religiøse må respekter enn annen religiøst menneske som ikke har den samme religionen som han. Vi vil det samme med det å være religiøs, men vi prøver å oppnå det på forskjellige måter.
Kjenner man en person med enn annen religion, så ikke tenk at denne personer vil noe helt annet, bare på grunn av at dere ikke har samme religion. Respekter det andre tror, så vil de også respektere det du tror på. Fordi dere vil det samme, men dere tror at det vil oppnås på to helt forskjellige måter.